Hilde Lillejord
I Bjørvika, mellom det nye Munch-museet og Barcode-rekken har et nytt LPO-prosjekt reist seg: Felt B1 rommer det nye Clarion hotell Oslo mot Dronning Eufemias gate samt et leilighetsbygg mot Operagaten. Byggene er koplet sammen med en felles næringskropp på to etasjer i bunnen og fremstår som rolig et bakteppe til Operaen med sin lavmælte fasade i hvite nyanser og glass.
Truels Wissneth og Eli Marøy er to av arkitektene fra LPO som har jobbet med dette prosjektet, og nå er de med ned til Bjørvika for å studere det nyoppførte bygget. Veien fra oppstart til sluttførsel har vært lang og for arkitektene som har vært med på å forme prosjektet fra skisser til modell og nå et ferdig bygg, er det mange forskjellige følelser.
– LPO startet å jobbe med prosjektet sammen med estudio Hereros, og samarbeidet med de spanske arkitektene har både vært spennende og svært lærerikt - og til tider også utfordrende, anerkjenner Truels. Alt i alt er den kunnskapen og erfaringene man tar med seg gjennom å jobbe på et komplekst prosjekt i denne skalaen store: På mange måter er det flere bygg i ett.
– Vi ønsket å skille byggets ulike funksjoner ved å gi fasaden et ulikt uttrykk med en viss variasjon uten at det skulle fremstå som en for stor kontrast til Operaen og de andre byggene i Bjørvika. På den måten har det beholdt mye av den klassiske Bjørvika-stilen i glass og aluminium, forklarer Truels Wissneth, en av LPOs arkitekter som har arbeidet med prosjektet. Som en del av prosjektets miljøprofil falt valget falt på disse materialene da de er lette, noe som slår positivt ut i klimagassregnskapet. Ett av premissene gjennom reguleringen var å gjøre plassrommet langs Akerselvallmenningen delvis overbygd, noe som er løst med en glassbaldakin langs inngangspartiet til hotellet. Dette er et urbant, arkitektonisk element som formidler overgangen mellom ute og inne.
Hotellet og boligene deler en felles hage som er løftet to etasjer opp fra bakkeplanet. Dette skaper et halvprivat gårdsrom skjermet fra byen utenfor samtidig som lys slippes ned i hagen. Og det er nettopp dette med lys det har blitt jobbet mye med, både for å skape en lys og trivelig bakhage, men også for å sørge for å gi boligene på alle plan godt med dagslys. En hovedgrunn til dette er at bakgården ikke er lukket, men har generøse åpninger på tre lengder. Dette bringer både mer lys inn samtidig som det skaper en bedre kontakt med byrommene og livet utenfor. – I tillegg har de blanke fasadene i opalglass på hotellet har mye å si for hvordan dagslyset blir tatt opp i gårdsrommet og reflektert til områdene uten direkte sol. Dette gir et bløtt og behagelig lys som spres til hele bakgården, som er en viktig felles møteplass for boligene. I tillegg trekkes byen utenfor inn på baksiden ved at byggene omkring speiler seg i refleksjonen til de blanke overflatene på hotellet.
En viktig kvalitet for boligene er de private uterommene: Inntrukne terrasser, loggiaer og balkonger er vesentlige elementer som skaper forbindelse mellom inne og ute.
– Vi ønsket å la balkongene som vender ut mot Operagaten skape en egen rytme fremfor å la det bli et sekundært element som er hengt på utsiden, forklarer Truels som er fornøyd med hvordan balkongene nærmest danner et volum i seg selv.
– Det er både godt og rart å stå her og betrakte det ferdige bygget, en underlig tomhet å gi slipp, at det nå ikke er noe en selv rår over. Men jeg må si at jeg er mest fornøyd og ganske stolt over å ha fått muligheten til å ha vært med på å skape noe nytt og så stort i denne nye bydelen i gamle Oslo, avslutter Truels som alt er i gang med å løse nye oppgaver på kontoret. Nå høster vi fruktene av det som ble sådd for fem år siden og som vi har dyrket frem sammen.