Hilde Lillejord

Når gjenbruk blir arkitektur

Jorden er presset inn i en økologisk krise gjennom forsøpling og overforbruk. Det trengs drastiske endringer, både i vårt adferdsmønster og tankesett, hvis balansen i miljøet skal gjenopprettes.

Prosjektet “Rett Plass Rett Form” tar for seg bygg som skal saneres på Svalbard i den nærmeste tiden og utforsker idéen om å gjenbruke disse byggene både på det konseptuelle og det konkrete plan, for å utfordre den eksisterende byggepraksisen som foretrekker å rive og bygge nytt. LPO arkitekter har forsket på den totale belastningen av det å rive og bygge nytt kontra det å gjenbruke materialer eller flytte bygg lokalt på Svalbard. Prosjektet er ikke bare aktuelt for Svalbard, men vil kunne sees på som et foregangsprosjekt for prosjektering andre steder i Norge og resten av verden der gjenbruk av bygg og materialer bør bli den foretrukne løsningen framfor å rive og bygge nytt. Videoproduksjon: Oistein Haukeland

Byggenæringen står for 40 prosent av klimagassutslippene, avfallet, og bruken av energi- og materialressurser. I tillegg står transport av maskiner og materialer til byggeplasser for 25 prosent av tungtransporten i Norge. Med mål om at Norge skal bli et lavutslipps-samfunn med en reduksjon av klimagassutslipp i forhold til 1990 på minst 40% i 2030, sier det seg selv at vi ikke kan fortsette i samme retning. Både rivning og nybygg generer enorme mengder avfall hvert år og det vil være nødvendig å gjenbruke så mye som mulig av eksisterende bygningsstruktur dersom klimagassregnskapet skal gå opp. Produksjon av byggematerialer er i seg selv et av byggenæringens største bidrag til karbonfotavtrykket.  Hva skal til for a transformasjon og gjenbruk bli førstevalget? Kan byggene rundt oss sees på som materialbanker, med de ressursene de har hvis vi klarer å tenke innovativt, bærekraftig og fremtidsrettet?

Som arkitekter er i dag vår grunnkompetanse å analysere og håndtere funksjonelle og estetiske problemstillinger i arbeidet med å skape nye bygg og gode bystrukturer. Vi i LPO tror at vårt arbeid også i fremtiden vil handle om å bygge, men at det i økende grad vil handle om å se potensialet i å reparere, omdanne og gjenbruke.

Ingvild Sæbu Vatn, er initiativtaker bak prosjektet. Hun har bodd og jobbet i Longyearbyen i snart ti år og er sterkt engasjert i både miljøet og lokalsamfunnet på den arktiske øygruppen. Foto: Hilde Lillejord, LPO arkitekter
Ingvild Sæbu Vatn, er initiativtaker bak prosjektet. Hun har bodd og jobbet i Longyearbyen i snart ti år og er sterkt engasjert i både miljøet og lokalsamfunnet på den arktiske øygruppen. Foto: Hilde Lillejord, LPO arkitekter

Å skape gull ut av gråstein gjennom sirkulær økonomi

Essensen i begrepet «sirkulær økonomi» er at ressurser skal forbli så lenge som mulig i økonomien, slik at råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk reduseres til et minimum. Sirkulær økonomi innebærer også utstrakt gjenbruk av materialer, gjerne utenom sitt opprinnelige formål. Og det er her LPO ser muligheter i Longyearbyen. Gjennom prosjektet «Rett plass – rett form»  viser arkitektene våre på Svalbard hvordan det går an å tenke nytt rundt den lokale byggenæringen, enten ved flytting av bygg eller gjenbruk av materialer. Dette har vekket et engasjement i lokalbefolkningen og de har fått bred støtte fra både næringslivet og lokalstyret på Svalbard.

– Selv om et bygg havner utenfor antikvarenes verneliste og ikke omfattes av vern betyr det ikke at det er uten verdi. Et bygg representerer utallige verdier. De består av rom, komponenter eller materialer som kan ha verdi, og de kan få nye, uventede verdier gjennom transformasjon eller gjenbruk i en ny sammenheng. Om man i tillegg legger til besparelsene med å benytte ny bygningsmasse er besparelsene. De økonomiske og de miljømessige, enorme, forklarer Ingvild Sæbu Vatn, som er initiativtaker bak prosjektet.

Det skal rives 139 boenheter fordelt på over 30 hus i Longyearbyen i forbindelse med skredsikring, og 100 bygg i Svea. Dette utgjør til sammen en enorm ressursbank for gjenbruk. Ikke alt kan gjenbrukes i et bygg, men ifølge arkitektene i LPO, er det svært mye. LPOs arkitekter på Svalbard har derfor startet jobben med å studere den eksisterende bygningsmassen og katalogisert objekter som skal rives i Longyearbyen og etter gruvenedleggelsen i Svea. De ser på hva som skal tas vare på, hva som har verdi, hvordan det kan gjenbrukes og videreutvikles. De studerer byggets historie, komponenter og hvordan man med smarte grep kan svare på behovene i Longyearbyen.

Enorme besparelser

LPO arkitekter ser fordeler på alle kanter ved å gjenbruke materialer som allerede er på Svalbard, framfor å gjøre som praksis har vært i alle år og som Ingvild beskriver; nemlig «å rive skiten og bygge nytt». Det første, og mest innlysende, er at det er en betydelig klimagevinst i å gjenbruke materialene som allerede er på Svalbard, framfor å frakte dem ned og frakte nytt opp igjen.

Svalbard byggepraksis priser og utslipp uten tekst Kartotek av bygg som skal rives uten tekst

Det andre er at man på sikt, med et godt system, kan oppnå besparelser både på å rive og bygge på øya. Det koster anslagsvis 6-8.000 kroner per kvadratmeter å rive bygg på Svalbard og omtrent det samme å flytte dem. Hvis noen i framtiden vil hente husene gratis, og bruke dem på nytt, er besparelsene store. Legges pengene til enøktiltak kan byggene oppnå like god standard som nybygg.  

– Noen ganger er det behov for store grep, andre ganger skal det ikke mer til enn noen små enkle, smarte tiltak for å gjøre en stor endring. Det er transformasjon. Det er gjenbruk. Det er sirkulær økonomi, påpeker Ingvild.

Sirkulær hovedstad

I forlengelsen av prosjektet ser LPO for seg at Longyearbyen kan bli en sirkulær hovedstad. De naturgitte omgivelsene - en isolert på en øy i Arktis, gjør på det på mange måter naturlig å satse sirkulært. Lars Haukeland, en av grunnleggerne av selskapet, sier det slik:

«Gjenbruk og utbedring av flyttbare trehus vil være et avgjørende grep for å holde fast på den særegne arkitekturen i Arktis og i den arktiske hovedstaden. Det handler ikke om stygt eller pent, men om mangfold, historier og særpreg.»

– Å bruke ting på nytt er en tradisjon som har vært lenge på Svalbard, og dermed kan dette være med på å forsterke identiteten vår, sier Ingvild. Derfor kan bygg som har hatt en annen funksjon tidligere, eller som har stått andre steder, gi grobunn for historiefortelling og bidra til lokal identitetsbygging. Den samme identitetsmarkøren kan gjenskapes om et nytt bygg er satt sammen av deler av tidligere bygg.

– Jeg håper at vi med prosjektet «Rett plass – rett form» kan være med på å påvirke arkitektstanden til å gå i bresjen her og vise med all vår kunnskap og skaperevne at eksisterende bygningsmasser kan gjenbrukes og transformeres. Søppel trenger ikke være en ressurs i feil form på feil plass om vi kan tilføre det mening med å finne dens rette form på rette plass, avslutter Ingvild.

Essensen i begrepet «sirkulær økonomi» er at ressurser skal forbli så lenge som mulig i økonomien, slik at råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk reduseres til et minimum. Sirkulær økonomi innebærer også utstrakt gjenbruk av materialer, gjerne utenom sitt opprinnelige formål, illustrasjon LPO arkitekter.
Kartotek over bygg som skal rives.
Svalbard folkehøyskole
Illustrasjon av hvordan Svalbard folkehøyskole kan se ut bygd opp av gjenbruksmaterialer fra bygg i Svea og i Longyearbyen, LPO arkitekter.
Polar permaculture
Illustarsjon av Polar permaculture kan se ut bygd opp av gjenbruksmaterialer fra bygg i Svea og i Longyearbyen, LPO arkitekter.