Innovasjon gjennom revitalisering

– Det å koble sammen gammelt og nytt på en sømløs måte, er med på å definere hvilket arkitektkontor vi er, sier arkitekt Lisbeth Halseth. Hun forklarer at den kunnskapen kontoret har ervervet ved å bygge bro mellom det å bevare og det å fornye, er en del av LPOs identitet. Men selv om det å skulle gi nye funksjoner og program til bevaringsverdige bygg er noe vi i LPO har lang erfaring med, møter vi mange utfordringer på veien i disse to prosjektene. Noen elementer er vernet og kan ikke endres, andre elementer kan formes etter det nye programmet bygget skal ha.

Å forstå bygget

Et bygg har mest sannsynlig gjennomgått mange ombygginger og har hatt ulike funksjoner før det oppnådde status som fredet eller bevaringsverdig.

– Vi sier ofte at bygget har grodd til, fordi det har fått så mange lag med maling, tapet, gulvbelegg og små ombygginger at det er vanskelig å se kvalitetene. Da er det fint å finne gamle foto som kan vise oss den originale uttrykket. Kanskje vi til og med kan forstå hva arkitektene tenkte når de tegnet bygget. I transformasjonsoppgaven er det derfor like viktig å finne tilbake til byggets opprinnelige form og idé, som å endre på det eksisterende. Både for å kunne gjenskape det originale, men også for å kunne lete etter de mulighetene som ligger i det opprinnelige.

– Det første vi gjør når vi begynner å jobbe med et bevaringsverdig bygg er å lete i kildene. Både Nasjonalbiblioteket, Arkitekturmuseet, Oslobilder og Saksinnsyn kan være gode steder å finne detaljert informasjon om byggets opprinnelige form og utseende. I arbeidet med Schweigaardsgate 15 fikk vi i tillegg tilgang til et rikholdig tegnearkiv som lå på huset. Her var både originale skjemategninger, fotoalbum og en modell, forklarer Lisbeth.

Informasjonen om byggets originale form er et viktig grunnlag for å kunne argumentere for de endringene vi ønsker å gjøre. Skal elementer tilbakeføres, er det helt nødvendig med slike kilder. Disse kan også brukes som inspirasjon for nye tiltak for å skape et uttrykk og en stemning med referanser til det opprinnelige.

– Med smidig dialog og antikvarisk dokumentasjon, kan man klare å overbevise byantikvaren med at våre forslåtte tiltak er nødvendige for å kunne skape en tidsriktig tilbakeføring og gjenskape den rette stemningen, forklarer Lisbeth.

Mulighetene kan ligge i byggets historie

En annen mulighet som ligger i å finne byggets opprinnelige form, er å argumentere for å endre eller fjerne deler av eksiterende bygning som ikke tilhører det opprinnelige.

– Dette var for eksempel tilfellet på Vulkan da vi oppdaget at deler av den lange verkstedbygningen ikke tilhørte det opprinnelige bygget. Denne oppdagelsen muliggjorde dermed tverrforbindelsen mellom Maridalsveien og Grünerløkka. For å markere at vi hadde tatt bort en bygningsdel, fikk Mathallen den åpne, moderne glassfasaden mot Bellonabygget, forteller Lisbeth og legger til at gjennom inkluderende designprosesser og innovasjon, kan man klare å skape praktiske og estetiske løsninger med respekt for eksisterende konstruksjoner.

Sommerro - et kulturelt og historisk knutepunkt

– Målet med Sommerroprosjektet er å skape et allsidig sted der folk møtes, enten som gjest på hotellet, eller som nabo og bruker av kafeer og butikker i kvartalet. Som arkitekter for prosjektet er vi opptatt av å få mest mulig ut av bygningens originale art deco-interiør. Det er en del av Oslos designhistorie, sier Gry Holter, en av LPOs arkitekter s om jobber med prosjektet. Hun legger til at arkitektoniske elementer og kunstverk i bygningen vil bli bevart.

– Å vekke til live denne stolte bygningen, gir aktivitet og puls som vil vitalisere bydelen og vil være et spennende tilfang for Oslo, avslutter Gry som gleder seg til å se de ferdige resultatene.

Bruk, vern og bærekraft

Å se mulighetene for nye funksjoner og nye måter å bruke et bygg eller et byområde på vil føre til en bedre ressursutnyttelse av den eksisterende bygningsmasse. Det å gjenbruke framfor å bygge nytt er det mest bærekraftige vi i byggebransjen kan gjøre fremover.