Hilde Lillejord

Svalbad på Svalbard

Gjennom dugnadsånd og tett samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), LPO og Longyearbyen Lokalstyre har hauger med sanert trevirket fått nytt liv som helårs flytende badstue. Selv om badstua er et lite byggverk, ligger det en storstilt dugnad bak. Det lokale engasjementet for å redusere samfunnets klimafotavtrykk er påfallende, og mange stilte opp for å sortere i haugene med rivningsmaterialer i vintermørket.

– Sirkulærøkonomi handler først og fremst om å holde materialressursene våre i kretsløpet så lenge som mulig, sier Anne Sigrid Nordby, forsker og rådgiver innenfor kretsløpsdesign hos Asplan Viak og lærerressurs ved AHO.

– Å ta utgangspunkt i de materialene vi allerede har i omløp er første skritt, deretter må vi planlegge med tanke på neste fase slik at materialene igjen kan bli til nye bygg uten at de har tapt kvalitet i demonteringsfasen. Dette er det vi kaller design for gjenbruk.

Tine Hegli, professor ved AHO og arkitekt i Snøhetta, driver kurset sammen med et tverrfaglig lærerteam. Hun mener slike samarbeid mellom lokalsamfunn, næring og undervisningsinstitusjoner danner en utmerket plattform for testing av designstrategier og byggemetoder. Undervisningsformen viderefører samhandlingsmodeller fra ambisiøse miljøprosjekter ute i markedet der prosjektteam jobber tett med spisskompetanse fra ulike forskningsfelt. Ut over arkitekturfag og materialekspertise bidrar fagressursene på kurset med kunnskap om energibruk og inneklima, strategier for tilpassing til stedets værforhold og høsting av energiressurser.

– Læringsutbyttet er stort! Studentene har skapt arkitektur ut i fra studier av badstuefunskjonen, steds-kvaliteter, materialarkivet og lokalklimaet. Bruk av trespikere har bidratt til å transformere stenderverk av ulikt slag til demonterbare massivtreelementer. Det malte panelet beskytterer mot vær, og kjøkkenvinduer i panoramaformat sørger for fantastisk utsikt. 34 moduler totalt, konstruert og montert på 4 dager har gitt en ny badeopplevelse, samtidig som bygget i seg selv bærer med seg flere tiår med lokal identitet. Oppgaven er kompleks, tidrommet kort og behovet for kreative hoder er stort! Perfekt for oss å ta tak i.

Student Amanda Holst er stolt av resultatet og mener erfaringen med å designe fra et arkiv av materialer er svært relevant.

– Det var en utfordring å skulle planlegge et prosjekt med materialer som vi ikke kjente kvaliteten på. Da vi startet byggeprossessen opplevde vi at det var stor forskjell på teori og praksis. Vi måtte bearbeide materialet og være løsningsorientert på stedet. Det har vært en god erfaring med høy overføringsverdi.

Badstueprosjektet har sitt utspring i LPO-initiativet «Rett plass Rett form», som mottok DIP-midler (Designdrevet innovasjonsprogram) i 2019 for å se på utviklingen av designmetodikk for gjenbruk av det som ellers blir til avfall etter dagens praksis i byggenæringen.

– Definisjonen på søppel er: en ressurs som er på feil sted, i feil form, hevder Ingvild Sæbu Vatn, arkitekt og partner i LPO og en av pådriverne for å skape en sirkulær byggepraksis på Svalbard. Med seg i prosessen har de Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK), Longyearbyen Lokalstyre og Statsbygg, alle sentrale aktører i byggenæringen lokalt.

– Dette er det første og mest konkrete prosjektet der vi har benyttet gjenbruk av materialer fra det nedlagte gruvesamfunnet i Svea og fra de rasutsatte boligene i Lia til å bygge noe nytt, sier Ingvild Sæbu Vatn i LPO Svalbard, henrykt over å se hvor bra prosjektet har gått. Hun forklarer at LPOs oppgave i dette prosjektet kanskje aller mest har vært å koble folk og ideer sammen.

Dugnadsmaterialer.
Det er studentene fra AHO som har tegnet og stått for byggingen badstuen.
34 moduler totalt, konstruert og montert på 4 dager har gitt en ny badeopplevelse, samtidig som bygget i seg selv bærer med seg flere tiår med lokal identitet. Foto: Moritz Groba
Den blomstrede kledningen er fra den nedlagte gruvebyen Svea. Andre materialer er fra de rasutsatte byggene som er blitt revet i Lia.
Badstuebenkene, ovnen og deler av konstruksjonsvirket er nytt, men hovedsakelig er badstuen bygget av gjenbruksmaterialer som ellers ville blitt kastet.
Tegninger av SvalBad.