Jan Knoop (1949-2020)

Kjære Jan. I den lyse midtsommerkvelden ble du så brått revet bort fra oss. En trygg sykkeltur hjem endte katastrofalt. Selv om du raskt ble funnet var det ikke mulig å redde livet ditt. Et liv du har delt raust med oss i LPO i 35 år. Som kollega, venn og partner. Aldri mer den lune latteren, din rolige og omsorgsfulle tilstedeværelse, de fornøyelige anekdotene eller de kloke rådene fra den erfarne arkitekten.

Arkitekten. Du var studiekamerat med Ola, Pål og Lars. Allerede på Arkitekthøgskolen så vi dine styrker og talent som arkitekt. Din nydelige blyantstrek som beskrev moderne arkitektur med lange følsomme linjer som knyttet bygning mot landskap og omgivelser. De nøyaktige snitt-tegningene som beskrev bygningens konstruksjoner. De fine skissene. Og et viktig kjennetegn for en poetisk modernist: Viljen til å søke igjen og igjen etter den beste løsningen og ikke gi seg. Ballast fra studier med Sverre Fehn og seinere arbeid sammen med ham.

Da du kom til LPO som en av de første partnerne var du den erfarne arkitekten blant oss. Den rollen har du ført videre i hele din karriere på kontoret. Inn i en tid der arkitektur fortsatt er skjønnhet og poesi, men hvor arkitekten også forvalter gjennomføring, kostnader og omfattende regelverk. Vi og verden har mistet en arkitekt som behersket hele dette feltet.

Kulturformidleren. Det første prosjektet var Oslo Spektrum, den store byhallen og kulturarenaen i Oslo. Det handlet om å skape noe helt nytt i byen vår. En bygning med ambisjoner for arkitektur og kunst, men med krav til teknikk og presisjon. Du, den erfarne arkitekten, hadde en nøkkelrolle. Seinere ledet du arkitektarbeidet med blant annet Jessheim kultur- og rådhus, Arendal kultur- og rådhus og Hermetikken i den blå byen Sortland. Du har også ivaretatt mange andre av LPOs komplekse prosjekter: Kjøpesenter, samferdsel, infrastruktur, kontor og boliger. Akkurat nå er et nytt kulturbygg i Lillestrøm under bygging.

Det omsorgsfulle midtpunktet. Du var et midtpunkt på LPO. Ikke en som presset seg fram og vil ha all oppmerksomheten. Du var der i kraft av den fine mannen du var. Rolig og lun. Du så alle oss og du brydde deg om alle. Det var en glede å snakke med deg enten temaet var alvorlig eller tøys og tull. Derfor ble rollen som mentor for alle oss mindre erfarne også viktig. Og du ble en umistelig venn.

Entertaineren. Et mangfold av talenter fikk du med deg i livet. Spille gitar, synge, opptre, holde taler. Du kunne organisere fester og arrangementer på samme vis som store prosjekter. Men jammen var du plutselig der på scenen iført din rockeparykk eller stråhattene til Les Tres Herreros.

Det ufattelige skjedde. Vi hadde fine dager denne våren på tross av at pandemien herjet rundt oss. Mange planer la vi sammen med deg. Du ville jobbe. Vi skulle igjen bygge Oslo Spektrum sammen. Vi skulle bygge mye annet sammen. Vi skulle til Paris. Brått mistet vi deg.

Takk Jan for alle de fine, lange arbeidsdagene på kontoret. Takk for reisene. Takk for vennskapet. Takk for den flotte arkitekten du var og er.

Av Lars Haukeland, arkitekt, styreleder og partner i LPO