Hilde Lillejord
Folk om Longyearbyen
Våren 2020 utførte LPO Arkitekter i Longyearbyen i samarbeid med Svalbard Social Science Initiative (SSSI) et prosjekt for å finne ut hvordan Longyearbyens innbyggere oppfatter og bruker byen, og hvilke behov og ønsker de har for stedet.
Målet for behovskartleggingen har vært å få fram ulike stemmer og på denne måten bidra til et kunnskapsgrunnlag om byen og samfunnet som kan fungere som et fundament for framtidig utvikling av byen vår. Prosjektet inngår i en behovskartlegging som er en del av det selvinitierte prosjektet Rett Plass Rett Form til LPO, støttet gjennom Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) av DOGA (Design og arkitektur Norge).
Til sammen 39 personer med ulik alder og tilknytning til Longyearbyen ble delt inn ni ulike fokusgrupper hvor det ble utført strukturerte gruppeintervju.
– Vi jobbet med fokusgrupper, som er strukturerte gruppeintervju, i kombinasjon med kart, forklarer Dina Brode-Roger. Hun er en av de tre samfunnsforskerne fra SSSI som har deltatt i prosjektet og ser at det å samarbeide med LPO, som har andre tilnærminger og fokusområder, har vært veldig lærerikt.
Kart over byen ble brukt som utgangspunkt for samtalene, og deltakerne fikk mulighet til å tegne inn og markere på kartene hvor de så utfordringer og komme med forslag til forbedringer.
– Selv om det opprinnelige fokuset i samtalene lå på det fysiske bymiljøet, utviklet samtalene seg til å også omhandle sosiale realiteter i byen, og koblingen mellom det fysiske og det sosiale ble tydelig. Mange av deltakerne kom inn på temaer omkring hierarki, maktbalanse, sosial struktur og samfunnsstruktur til tross for at de ble spurt om fysiske problemstillinger, forteller Lilli Wickström fra LPO arkitekter. Hun er også overrasket over hvor mange sammenfallende behov og temaer det var mellom de ulike fokusgruppene.
Tema som ble diskutert i gruppene var:
• Ønske og behov for felles møteplasser i Longyearbyen, både innendørs og utendørs.
• Få på plass en ny bro over elven som knyttet de ulike bydelene til hverandre slik det var tidligere.
• Rydde opp i bystrukturen og tilrettelegge for mer sykkel/gange med mer fortau og sykkelfelt.
• Hva vil Longyearbyen være i fremtiden og hvilken retning skal den utvikles nå som gruveindustrien legges ned?
Selv om det er mange sammenfallende funn i de ulike fokusgruppene, understreker samfunnsforskeren at svarene kun er basert på 39 personer.
– Et viktig moment av medvirkningsprosessen er at deltakerne skal få en følelse av å bli lyttet til, forklarer Dina. Flere av sitatene er derfor løftet frem i heftene og på plakatene og noen er gjengitt i en animasjonsfilm.
De ulike sitatene og funnene fra medvirkningsprosessen er nå gjengitt i ni ulike hefter, både på norsk og engelsk, og skal presenteres på en utstilling som skal henge utenfor Lompensenteret i gågaten på Longyearbyen fra onsdag 10. mars til søndag 21. mars.
