Hilde Lillejord

Nye Brygga i Tromsø

Nylig gjennomførte LPO skisseprosjektet «Brygga» på oppdrag for Pellerin i Tromsø hvor vi undersøkte potensialet i bryggehusene og tomtene bak. Hva kan vi fylle husene med for å skape byliv? Hvordan kan vi bevare og samtidig utvikle bryggehusene til et sted for dagens Tromsøbedrifter?

Brygga i Tromsø ligger som en brikke mellom det nye og det gamle, sentrum og ny byutvikling nordover (Vervet og Nordbyen).

– I dette prosjektet viser vi hvordan kvartalet kan forvandles fra parkeringsplass til byliv med en miks av handel, bevertning, næring og bolig, forklarer Anne Sandnes, en av LPOs arkitekter som har arbeidet med skisseprosjektet.

Bygulvet

– For å tilrettelegge for et sosialt bygulv på gateplan, åpner vi opp de gamle bryggene med å erstatte noen av de tette veggene av panelet med glassflater og historiske portelementer tas tilbake. Dette gir en fleksibilitet til å åpne og lukke deler av fasaden utfra behov, sier Anne.

Hun forteller også at første etasje planlegges som en markedshall, med servicefunksjoner som henvender seg til publikum langs fasaden, sammen med en gjennomgang som naturlig knytter seg til bevegelsesmønstre i byrommene rundt. Her kan det tilrettelegges for et mangfold av tilbud, som sammen skaper et spennende bymiljø og en ny destinasjon langs Tromsøs vannkant.

Grep: Ved å åpne opp deler av fasadene på de gamle bryggehusene, tilrettelegger man for mer liv og sosialt bygulv på gateplan (markert i gult). Det foreslås å bygge takoppløft mellom to av bryggehusene (markert i blått). Takoppløftene gir lys og luft og en mulighet til å justere på innvendige plan, for å oppnå dagens krav til høyder i kontoretasjer. De gamle lastesjaktene gis et mer åpent uttrykk med glass, som gjenspeiler en åpenhet fra den tid de ble benyttet til å laste varer inn og ut av bryggene (markert i rødt).

Nybygget

– På tomten bak de gamle bryggehusene, som i dag er en stor parkeringsplass, forslår vi et nytt bygg som tilpasser seg eksisterende omgivelser med næringsbase og kontorer i de tre nederste etasjene og parkeringskjeller under bakkeplan, forklarer Anne og forteller at det på toppen av tredje etasje skal komme trefire bolighus med leiligheter, med fire etasjer i hvert hus.

Alle boligene vil ligge høyt, og få god utsikt og rikelig med dagslys. På taket av tredje etasje etableres også et felles uteareal for boligene, i tillegg til at hver enhet får privat balkong. Hvert av de fire bolighusene, med tilhørende del av basen, får ulik farge, som også bidrar til å redusere skala, og gi variasjon i det nye bygget kvartalet.

Bevaring og ombruk

For eiendommen er det besluttet å bevare de tre bevaringsverdige bryggehusene, som opprinnelig ble oppført tidlig på 1900-tallet. Disse bryggene er karakteristiske for sjøfronten i Tromsø, men er i dag blant et fåtall som fortsatt er bevart. Det vurderes som positivt for både nærområdet, og byen som helhet, å bevare disse byggene for historisk og stedegent særpreg. Øvrig bebyggelse rives, og overflateparkering skal flyttes ned i kjeller for å frigjøre gateplan til byliv. Dette gir mulighet for et helhetlig grep som åpner kvartalet på bakkeplan.

Materialbruk

Det planlegges for en utstrakt bruk av tre, som fasadematerial og i konstruksjonen til bolighusene. Dette vil gi lette konstruksjoner, slik at dimensjonering av konstruksjoner i basen kan reduseres noe. Tre som fasadematerial har en god evne til å binde opp CO2.

Å gi nytt liv til de gamle bryggehusene og erstatte eksisterende parkeringsplass på tomten bak med ny bebyggelsen, vil gjøre området til en ny, attraktivt møteplass i sentrum av Tromsø.

– I dette prosjektet viser vi hvordan det gamle og det nye tar hensyn til hverandre og gjør at området tilføres byliv og attraktivitet store deler av døgnet, avslutter Anne.

Som hovedmateriale på ny bebyggelse foreslås det å bruke beiset treshingel. Treshingel vil gi en levende overflate som med et variert lysspill i fasaden som vil variere gjennom dagen. Skrå vegger og tak kles i skifer med et diagonalt mønster, slik det også er på de gamle bryggene