Arkitektspalten del 7: Erlend Bauck Sole

Midt mellom gamle, ærverdige villaer på Jar står Erlend i døren på en nybygd enebolig han og samboeren har tegnet og prosjektert mellom gamle epletrær og prydbusker i foreldrenes hage. Det er lite ved boligen som minner om tilfeldigheter, her er det meste nøye planlagt og vurdert fra plassering av huset på tomten, til tekniske utførelser og materialvalg.

– Det er selvsagt veldig annerledes å prosjektere for seg selv enn når man er ansvarlig for et stort byggeprosjekt, men det likevel mange av de samme vurderingene som skal inn i et prosjekt, forklarer Erlend og trekker paralleller til prosjektet Helgerudkvartalet som han for tiden leder i Sandvika. Det er selvsagt helt usammenliknbart i skala og omfang, men likevel er det mye likt.

Erlend er overbevist om at et tydelig konsept er viktig for å få til et vellykket prosjekt. Dette vil være strukturerende i et langt og komplekst løp, og hjelpe til å lage et hierarki av verdier når man må ta ulike retningsvalg i prosjektet. Nå, med drøye ti års yrkeserfaring, har Erlend innsett at det er mange hensyn man skal svare på i et prosjekt og at resultatet derfor fort kan fravike den opprinnelige ideen.

– Det hele kan noen ganger oppleves litt som et gedigent lappeteppe, utbryter Erlend og forklarer at reisen fra et parallelloppdrag eller konkurranse, til ferdigstilt prosjekt, nesten uten unntak er lang, spesielt i de større byutviklingsprosjektene.

– Underveis i prosessen er det er mange parter og deltakere som skal høres. I tillegg til å tilfredsstille utbyggers eller oppdragsgivers behov og ønsker, skal man også samarbeide med lokale myndigheter og politikere gjennom en reguleringsprosess, og la befolkning, naboer og andre interessehavere medvirke. I neste fase skal man sammen med blant annet entreprenører, konsulenter og brukere foredle prosjektet videre. Det er til enhver tid et stort orkester å samkjøre og man kan lett miste fokus underveis, hvis man ikke har noen omforente mål og forventninger til resultatet.

– Det er ikke uvanlig at sentrale premisser i et prosjekt endrer seg underveis og da kan ofte utfallet av de nødvendige omrokkeringene bli litt tilfeldige. Derfor bør kjernen i konseptet være sterkt, og bredt forankret, slik at det lettere kan vernes om også i turbulente faser, poengterer arkitekten.

Arkitektarv

Med begge foreldre og en bestefar som arkitekt, var yrkesveien likevel ikke gitt for Erlend.

– Etter fullført videregående, og noen studiepoeng i matematikk, var egentlig planen å bli ingeniør, men etter en liten omvei om arkitektstudiet på NTNU forstod jeg raskt at dette var riktig vei for meg også.

I ettertid har han sett at de to fagene ikke bare kompletterer hverandre, men vokser inn i hverandre ettersom den pragmatiske ingeniørbiten blir en større og større del av arkitektyrket.

– I alle prosjekter arbeider vi tett med et bredt spekter av spesialiserte fagmiljøer. Det vil ofte oppstå situasjoner med motstående behov og vurderinger, basert på den problemstillingen ditt fagfelt skal løse. Det er da viktig å til enhver tid ha en felles interesse for å løse komplekse oppgaver, til helhetens beste, og her føler jeg ofte arkitekten fungerer som et tverrfaglig bindeledd, med et helhetlig overblikk i prosjektet.

Det at Erlend endte opp på LPO, var mer en tilfeldighet.

– Det var vel omtrent akkurat for 11 år siden, da jeg nyutdannet og nyreturnert fra NTNU Trondheim, at jeg var på vei til et jobbintervju til et annet arkitektkontor og oppdaget et nabovarsel om at det skulle være en fest i lokalene over.

Kontoret over var LPO, et firma den nyutdannede arkitekten enda ikke hadde hørt om.

– Jeg tenkte at siden jeg var i bygget kunne jeg like godt stikke oppom og levere fra meg en CV. Nå, 11 år etter, angrer ikke 40-åringen på det, og kan se tilbake på et tiår med stor variasjon og spennende oppgaver.

Varierende utfordringer

– Detaljprosjektering av Papirbredden i Drammen var vel det første prosjektet jeg startet med, men parallelt begynte kontoret å arbeide med Vulkan og da fikk jeg i oppgave å tegne opp det som stod igjen av det gamle broverkstedet der, som senere skulle bli til Mathallen. Siden den gang har Erlend fått erfare det meste av hva arkitektfaget byr på – fra konkurranser og tidligfase til detaljering og ferdig prosjekt. – Det har vært en fin variasjon, og vært med på å gi meg det fulle bilde av hva det vil si å arbeide som arkitekt, sier Erlend, som elsker det store spennet, både i størrelse, type prosjekt og faser arbeidshverdagen byr på.

Disse ulike oppgavene og utfordringene er nettopp det som Erlend synes gjør arbeidsdagen sin så spennende.

– For meg er det å arbeide i et komplisert landskap mye mer tilfredsstillende enn bare å skulle forme en skulptur på blanke ark eller på en flat tomt. Derfor gleder jeg meg til å fortsette å arbeide videre med dette orkesteret av aktører et hvert prosjekt består av, selv om det innebærer utallige kompromisser og uforutsatte hindre på veien.