Arkitektspalten del 7: Lisbeth Halseth

– Ideen om at jeg skulle vie tid på å fremme LPOs kompetanse på bærekraft og sirkulærøkonomi, kom fra Christian N. Madsen, vår nye leder i LPO. Da han startet fikk jeg frigjort mye av mine administrative oppgaver og ettersom jeg både har en stor interesse for gamle bygg og er LPOs fagansvarlige innenfor transformasjon og vern, fikk jeg lyst til å arbeide for å løfte frem spisskompetansen LPO har innenfor dette feltet og vise hvordan vi arbeider med vern og bevaring i våre prosjekter. Jeg ønsker også å vise hvordan dette også henger sammen med bærekraft, forklarer Lisbeth som mener vi bør strekke oss for å ta vare på verdier selv om bygget ikke har et formelt vern.

– Arkitekturvern handler om å ta vare på identitet. Dette bør også gjelde for de bygningene som ikke direkte er omfattet av vern. Det å bruke det vi har fremfor å bygge nytt er samtidig bærekraftig og hovedoppgaven vår i fremtiden.

Hva er det som gjør at du liker å jobbe med gamle bygg?

– Jeg synes det er utrolig givende å jobbe med restaureringsprosjekter fordi jeg føler jeg kommer mer i kontakt med håndverket, forteller Lisbeth entusiastisk og legger til at noe av grunnen til det er at hun får jobbe med dyktige håndverkere som virkelig brenner for faget sitt.

– Det lærer jeg mye av, både med tanke på materialer og teknikker, noe man ikke har samme muligheten til på et vanlig byggeprosjekt. Et eksempel er smeden som supplerer det originale rekkverket for hele trappeløpet i Sommerro slik at det tilfredsstiller dagens sikkerhetskrav. Utforming og materialer er lik det opprinnelige og jeg synes det er inspirerende å arbeide med noen som er så dedikerte i faget sitt gjennom metode og presisjon. Å gi nytt liv gjennom slik kvalitet i materialer og håndverk er for meg å hedre bygget og de opprinnelige arkitektene, det føles godt! Jeg håper LPO fortsetter å få mange transformasjons- og bevaringsprosjekter fremover også slik at flere på kontoret kan få erfare og arbeide med arkitektur og vern.

Hvor komme denne interessen for vern fra?

– Det er ikke godt å si akkurat når jeg ble opptatt av arkitekturvern, men jeg har alltid vært interessert i gamle ting, tekstiler, bruksgjenstander og hus. – Kanskje det begynte med gamle norske strikkemønstre, undrer hun og forklarer at som arkitekt har interessen utviklet seg gjennom prosjektene hun har jobbet i og restaurering hun har drevet med på fritiden.

– Det første prosjektet hvor jeg arbeidet med en vernet bygning var Villaveien 9 i Bergen mens jeg jobbet hos b+b arkitekter. Dette er en gammel, ærverdig byvilla på Høyden som skulle bli representasjonsbygg og gjestebolig for universitetet. Jeg husker hvor fantastisk spennende det var å studere alle detaljene, se spor av tidligere endringer og forstå byggets historie ut fra dette. De endringene vi gjorde var basert på den kunnskapen vi hadde fått gjennom å lese bygget. Jeg fikk også jobbe med håndverkere som kunne gamle teknikker, for eksempel en gipsmaker som laget støpeformer for å supplere metallornamentene på gesimsen og malermesteren som fortsatt kunne trekke linlerret på trevegger. Det var også ting vi ikke fikk til, det er det alltid i et prosjekt. I Villaveien er det derfor en skjult skatt av et dekormalt tak fra 1888, over en masse ventilasjonskanaler og en nedsenket himling. Den kan noen hente frem i lyset når vi ikke lenger trenger å fylle byggene våre med spirorør sier Lisbeth med et skjevt smil.

Etter Villaveien har Lisbeth arbeidet med vern i flere LPO-prosjekter.

– LPO har en lang portefølje for gjenbruk og transformasjon, det har vært en del av våre oppdrag siden kontorets begynnelse, som for eksempel Papirbredden i Drammen, Schweigaards gate 15 og nå Sommerro på Solli plass.

Du har jobbet på LPO i tjue år nå, hva var det som gjorde at du ønsket å begynne der?

– Det var nok en sammensatt grunn, men kanskje først og fremst fordi jeg syntes LPOs kompetanse på byutvikling var spesielt spennende. LPO hadde gjort seg bemerket gjennom byplankonkurransen om Grønland-Vaterland som var starten på kontoret, med Oslo Spektrum og Galleri Oslo som er en del av planen. Prosjektet var presentert i Byggekunst med en aksonometri over to sider og den tegningen var akkurat slik vi studenter ønsket å lage. I tillegg var prosjektet langt og smalt. Sjekk ut hva arkitektene i Tessin gjorde på samme tid. 

Senere har LPO satt preg på flere byer i Norge med gode byplangrep. Arendal kulturhus er et eksempel, hvordan det nye kultur- og rådhuset ble plassert på tomten slik at vi også fikk plass til Byparken der rutebilstasjonen lå. Samtidig klarte vi å ta vare på bussknutepunktet ved å legge det på utsiden av Byparken. Et annet eksempel på gode byplangrep er bruddet vi etablerte på Vulkan for å koble Maridalsveien med Grünerløkka ved å kutte i bebyggelsen langs elven og tilføre en trapp og en bro. Slike grep gir mer til området enn det byen hadde forventet å få.

Det snakkes mer og mer om bærekraft og miljø i byggenæringen og samfunnet ellers. Hvilken betydning ser du for gjenbruk og sirkulær økonomi har for arbeidet vårt?

– Det er ingen vei utenom hvis vi skal nå målene for utslippsreduksjon innen 2030. Byggebransjen står for en stor del av verdens CO2-utslipp og der ligger også det store potensialet for reduksjon. Samtidig begynner det å komme krav om at bransjen må gjøres sirkulær og miljøvennlig gjennom EUs taksonomi-direktiv. Dette går blant annet ut på at prosjektene ikke får finansiering dersom de ikke er bærekraftig og grønne nok. Det blir slutt på grønnvasking og miljøpåvirkningen må dokumenteres. Dette tenker jeg er bra, fordi det er først når regelverket er såpass tydelig at bedriftene innretter seg og det kan bli en endring, forklarer Lisbeth. Når det er sagt så er ikke bærekraft nok. Bærekraft betyr at vi er i balanse med prosjektet. Det vi trenger er en regenerativ byggebransje. For å løse det må vi arkitekter jobbe sammen med flere fagfelt, naturvitere for eksempel.

Hun er trygg på at LPO, med all den kompetansen vi har på bærekraft, gjenbruk og sirkulære prosesser, vil inneha den kunnskapen som skal til for å løse fremtidens oppgaver i faget vårt.

Fra 2006 til 2012 var du daglig leder i LPO, og de siste tre årene har du vært administrativ leder. Hvordan tror du din erfaring som daglig leder har betydning for hvordan du arbeider og leder prosjekter?

– Erfaringen min med å lede LPO kan nok på mange måter overføres til prosjektene jeg jobber med. Jeg har fått mye erfaring på å forholde meg til mange mennesker på en gang da våre prosjekter ofte gjennomføres av flere store team med et stort antall personer med ulike roller, ansvarsområder og oppgaver. I tillegg har jeg blitt mer hardhudet og rustet til å løse konflikter, svarer Lisbeth og legger til at hun også har fått mer kunnskap om økonomiske mekanismer, noe som til syvende og sist er viktig i alle prosjekter. Dette er erfaring jeg håper å kunne lære videre til andre, svarer Lisbeth som har ledet mange store prosjekter for LPO.

 Papirbredden i Drammen er et prosjekt hun trekker frem som spesielt lærerikt. Her ledet hun et team på ti arkitekter fra LPO gjennom en samspillkontrakt der entreprenør, byggherre og de prosjekterende har innsikt i byggeøkonomien og sammen gjør prioriteringer for å nå målsummen for hva bygget skal koste.

– I en slik kontrakt er det lettere å gjøre vurderinger og prioriteringer underveis, da vår design koples direkte til økonomiske avgjørelser, noe jeg opplevde som veldig lærerikt. Jeg tror kanskje at det er det prosjektet som har formet meg mest som arkitekt fordi jeg fikk jobbe så nært med både byggherre og entreprenør.

Hvilket bygg eller prosjekt vil du si inspirer deg mest?

– Det er finnes mange nydelige bygg, men hvis jeg skal velge ett, må det bli Oslo Spektrum. Ikke på grunn av at det er et LPO-prosjekt, men fordi det er et utrolig operativt og funksjonelt bygg med en fantastisk fleksibilitet. Og fordi det fortsatt, 30 år etter det stod ferdig, er et av de mest teknisk avanserte multifunksjonsbyggene som finnes. I tillegg er hele fasaden et stort og sammenhengende kunstverk som forteller en historie og som ikke har blitt tagget, det mener jeg viser at det er flere enn meg som setter pris på dette bygget.

Et annet prosjekt jeg må nevne er High Line i New York, designet av landskapsarkitektene James Corner Field Operations og arkitektene Diller Scofidio + Renfo. Det er en nedlagt jernbanelinje på søyler som moser seg gjennom kvartalsstrukturen på Manhattan. Mange ønsket konstruksjonen revet, men den er i dag transformert til en opphøyd park og er et elsket rekreasjonssted

Hva vil du gjerne gjøre mer av?

Det som surrer rundt i hodet mitt for tiden er små trebygninger satt sammen av stolpekonstruksjoner og kledd med kraftig vestlandspanel som spon, never eller brake. Som du skjønner, er jeg tilbake til røttene mine på Vestlandet og arkitektur laget med øks av det som kan hentes i skogen. Dette er prosjekt jeg har lyst til å bygge selv. Både vi og svenskene har drevet med stolpekonstruksjoner som plugges sammen og kan tas fra hverandre igjen. Sirkulære bygg altså. Dette er også fremtiden for oss arkitekter. Vi må kunne ta byggene våre fra hverandre og bruke alle materialene igjen. Hvis du ser på en riveplass i dag er det stort sett knusing som er metoden.

Hva vil du si til unge studenter og arkitekter som ønsker å lykkes i faget?

– Nyt studietiden og muligheten du får der til å fordype deg i en oppgave, og reflekter og hvilken tid ting tar. Resten av karrieren din skal du prioritere tiden din for å få til det du vil oppnå. Du må lære deg hva som er godt nok og hva du må legge noe ekstra i. Vær nysgjerrig og sug kunnskap fra andre, lær deg nye ting hele veien, du blir aldri utlært, svarer Lisbeth som planlegger å studere fulltid igjen fra høsten.

– Hva jeg skal studere er enda ikke helt bestemt, men jeg føler både behov for og lyst til å bygge videre på kompetansen jeg har fått som arkitekt. Frem til det skal jeg få fordype meg i LPOs bærekraftstrategi og sirkulær praksis, noe som vil bidra til å utvikle LPO til en mer profesjonell organisasjon, det føles bra!