Digitalisering av ombruksmaterialer i byggeprosjekter

De siste årene har det kommet en rekke systemer og tjenester for å øke forståelsen for ombruk og senke terskelen for å faktisk implementere brukte materialer i nye bygg, men det gjenstår mye arbeid før verdikjeder, tjenester og selskap kommuniserer godt nok for å gjennomføre sømløse ombruksprosesser. LPO arkitekter har fått en god del erfaring med ombruk av bygg og materialer etter vårt egeninitierte prosjekt Rett Plass Rett Form på Svalbard i forbindelse med nedleggelsen av gruvesamfunnet i Svea.

– I dette arbeidet har vi sett at det vil være behov for løsninger tilpasset de ulike involverte aktørene av et ombruksprosjekt; alt fra kartlegging, demontering og lagring, til resertifisering, prosjektering og gjennomføring. LPO har derfor inngått et partnerskap med Tvinn Solutions, en teknologibedrift med utspring fra fakultetet for Arkitektur og Design ved NTNU, forklarer Ingvild Sæbu Vatn, som leder LPOs kontor i Longyearbyen.

– Tvinn importerer store mengder ombruksdata, blant annet fra ombrukskartlegginger, digitaliserer og tilgjengeliggjør dette direkte i Revit, for å senke terskelen for at arkitekter skal velge brukte fremfor nye materialer i prosjektene. Systemene hjelper på å ha kontroll på mengder, tilgjengelighet og reserveringsprosesser. Med denne kunnskapen i bunn tror vi at prosjektering med ombruksmaterialer lettere kan bli en realitet i byggeprosjekter, sier Vatn.

Bør det stilles krav om en gitt andel ombruk i byggeprosjekter?

– Det er liten tvil om at byggenæringen må utvikle seg betraktelig fra dagens situasjon for at sirkulære ressursstrømmer skal bli et naturlig valg. Vi har erfaringer å bygge på, men de prosjektene som er gjennomført med en anselig ombruksandel, er fortsatt pionerprosjekter der entusiasmen og ønsket om å teste ut framtidsløsninger har vært viktigere enn risikoreduksjon tidlig i prosessen. For å kunne få til ombruk i nye prosjekter er det svært viktig å synliggjøre ambisjonsnivået tidlig i prosjektutviklingen i dialog med entreprenør og oppdragsgiver, sier Brede Stokland, arkitekt og daglig leder i Tvinn Sollutions. Han mener et krav om en gitt andel ombruk kan være et nyttig mål og en fordel for prosjektet.

– Et krav gir noe konkret å styre etter, og man kan følge graden av ombruk gjennom valgene som tas i prosjekteringsfasen, sier han og forklarer at man i tidligfase vil ha begrenset kunnskap om ombrukselementene fra eksisterende bygg. Ettersom man får mer kunnskap, vil modenheten øke. Da kan det være fornuftig å følge opp ombruksandelen med jevne mellomrom gjennom prosjektet, ved hjelp av et ombruksbarometer som visualiserer bruken av data og dermed støtter oppunder designvalget en tar.

– Den største ulempen eller utfordringen med et krav om en gitt andel ombruk i et prosjekt, er at det kan gå på bekostning av kostnad og fremdrift, det ser vi i prosjekter som gjennomføres med stor grad av ombruk i dag. Her er det nødvendig å tilpasse prosess og framdrift slik at ambisjonsnivået for ombruk hensyntas og risiko kan reduseres stegvis gjennom prosjekteringen. Det skal være mulig å minske merkost og tidsbruk ved ombruk ved å være enda mer produktspesifikke tidlig i prosessen. Ved å prosjektere med elementer som vi faktisk har tilgang på, kan vi unngå dobbelprosjektering og senke risikoen for å for eksempel måtte søke om endring av byggetillatelse grunnet fasadeendringer. Tilgang på ombruksmaterialer er avgjørende og her vil både tilgang til og koordinering av donorprosjekter, mulighet for mellomlagring og ekstern ombruk spille inn, forklarer Stokland.

– I dag er det Futurebuilt sine sirkulære kriterier 2.0 som er den rådende målemetoden for ombruk og ombrukbarhet. Ifølge disse kriteriene vil nybygg ha krav til 20% ombruk og 20% ombrukbarhet (design for framtidig ombruk) og trolig vil EUs taksonomi komme til å påvirke bransjen i enda større grad, fordi den setter krav til andel ombruk for å oppnå grønn finansiering, forklarer Vatn og legger til at ombruk kan måles på flere måter, det er derfor være viktig å få fram hvordan ombruk blir målt og prioritert i prosjektet.

LPOs arkitekter på Svalbard har positiv erfaring med oppdragsgivere som både har ambisjoner og konkrete tanker om hva som kan ombrukes basert på sin kjennskap til egne bygg og behov. Vatn vektlegger også betydningen av at enkelte ombrukselementer er synlige.

– Synlige elementer kan ha en stor verdi for å fortelle historien om utviklingen av et bygg eller sted for ettertiden, og kan være viktige identitetsbærere i et lokalsamfunn, forklarer Vatn som heller ikke legger skjul på betydningen av å få med dyktige entreprenører.

– Entreprenørene kan ha gode innspill både i forkant og underveis i et samarbeid der de har en erfaring med å se ombrukspotensialet i de konkrete materialene, så vel som praktiske løsninger i gjenbruken av dem.

Hvordan kan entreprenørene motiveres til å finne løsningene som gir best mulig uttelling på klima og miljø?

– I tillegg til krav om ombruk kan man vekte ombruk gjennom oppgaveforståelse. Vi kan ikke forvente at entreprenører har referanser på gjennomførte prosjekter med stor grad av ombruk, men de bør kunne vise til et profesjonelt nettverk, tilgang til sirkulære byggevarer, logistikk og lagerløsninger, databaser og rådgivere som kan benytte disse, og med dette sannsynliggjøre at de kan oppnå kravet til ombruksandel, svarer Vatn, som også mener at det bør være et krav om ombruk og lovpålagt ombrukskartlegging i konkurranser da dette øker ombruket i forhold til om det kommer inn senere.

– Salg og donasjon av brukte materialer utenfor sin egen organisasjon, også kalt ekstern ombruk, er ansett som en av flere hoveddrivere for å øke volumet og salget av ombruksmaterialer i BAE-industrien. I praksis trengs det å gjøre ombruksmaterialene tilgjengelige og synlige for det profesjonelle segmentet av bransjen, med andre ord de som stadig er “på jakt” etter materialer. For å få til dette har Tvinn utviklet en todelt plattform for intern og ekstern ombruk, sier Stokland og forklarer at ekstern ombruk fungerer som et åpent bibliotek alle har tilgang til. Her kan bygg- og materialeier, også kalt opplaster, velge hvilke deler av sin materialbeholdning de vil tilgjengeliggjøre for andre prosjektteam gjennom Tvinn sin plattform. Dette betyr at materialer som ikke blir brukt på nytt internt i et bygg som skal rehabiliteres, enkelt vil kunne formidles ut til et større nettverk av aktører som er på leting etter ombruksmaterialer til sine prosjekter.

Det er en rekke aktører og firmaer som tilbyr ombrukskartlegging i dag, enten med digitale ombruksspesifikke verktøy (eks. Loopfront, Materia, Delio, Palats), eller kun med Excel. At det ikke foreligger en standard, men kun et minstekrav i TEK17, gjør det problematisk med deling av data på tvers av systemer. Det sørger også for lite systematiserte metoder og tilnærminger til gjennomføring av ombruk i prosjekt. En ombrukskartlegging er i enkle termer en måte å beskrive det bygde miljø, på produktnivå. Dette er en ny prosess for bransjen, og dette kommer til å bli både tids- og kostnadskrevende. Digitale systemer og tjenester vil kunne bistå kartleggere med å effektivisere gjennomføringen for å holde kostnadene nede, samt sørge for bedre informasjonsinnhenting.

– Dagens ombruksspesifikke verktøy er under utvikling og det er flere pågående FoU-prosjekt som blant annet ser på skanning/bildegjenkjenning og bruka av kunstig intelligens for å gjøre kartlegginger enda mer effektive. Flere teknologier utvikles og tas i bruk i nær fremtid for å utvide kapasiteten på informasjonsinnhentingen, og for å utvikle en standard for kartlegging, sier Stokland, og legger til at Tvinn bistår i denne utviklingen, med ombruksparameter på generelt- og materialspesifikt nivå.

Ombrukskartlegginger er innhenting av informasjon. Det utgjør datagrunnlaget og fundamentet for en omstilling mot sirkularitet i bransjen. Likevel oppnår ikke bransjen CO2-besparelser ved kun å innhente data. Vi må bruke dataen i reelle prosjekter med fysiske materialer. Først da kan vi øke sjansen for å velge brukte materialer fremfor nye og med det oppnå faktiske besparelser. Prosjekterende arkitekter og byggetekniske ingeniører er nøkkelaktører for videreføring og implementering av ombrukskartleggingen i prosjekter og det er derfor er det viktig at oppdragsgivere stiller krav til ombruk i sine prosjekter.