Gammelt nytt på Oppsal

I Haakon Tveters vei på Oppsal, like ved «høyblokka» fra 50-tallet, står en grå og pregløs bygning på tre etasjer fra 1962. Tidligere var bygget en del av Oppsal senter, med lege- og tannlegekontor i andre og tredje etasje som fremdeles er i drift. I første etasje var det bank og post som har stått tom i flere år.

– LPO var inne i prosjektet allerede i 2019, da for i å tegne et nytt bygg på tomten, men OBOS besluttet å transformere eksisterende bygg til et gjenbruksprosjekt med boliger i et påbygg øverst. Dette valget var både av økonomiske grunner, men også fordi de vil prøve å gjennomføre prosjektet som et sirkulært byggeprosjekt med formål om å redusere bygningens CO2-fotavtrykk, forklarer Eli Marøy som er prosjektansvarlig fra LPO arkitekter.

I 2020 ble derfor danske Lendager Group, som er spesialister på gjenbruk innenfor byggebransjen, en del av teamet. Det danske firmaet har arbeidet med flere gjenbruksprosjekter og er dyktige på prosedyrer og logistikk for å få til gjenbruk av byggematerialer i prosjekter. Blant annet har de et eget verksted i København som bygger om og reparer bygningselementer.

Lendager’s fire strategier for å fremme sirkulært prosjekt for Haakon Tveters vei 88:

1. Tunge konstruksjoner av den eksisterende bygning bevares og utnyttes

Ved å bevare og bygge om den eksisterende bygningen fremfor å bygge nytt, blir 700 m3 betongkonstruksjoner direkte ombrukt. Dette svarer til en drivhusgassbesparelse på 140 tonn CO2.

2. Ombruk og resirkulering av eksisterende byggematerialer

Det har blitt utført en detaljert kartlegging av byggematerialene i den eksisterende bygning og en vurdering av materialenes potensialer for ombruk og resirkulering. I tillegg er det blitt vurdert muligheter for gjenbruk av materialer fra andre bygninger som OBOS enten skal renovere eller rive. Det sirkulære prosjekt omfatter ombruk av termoglass fra eksisterende vinduer, eksisterende fasadebekledning i stål og mursten fra et revet bygg.

3. Reduksjon av materialavfall i forbindelse med produksjon av byggematerialer

Innenfor produksjon av byggematerialer, oppstår det ofte et betydelig materialsløs og materialavfall på grunn av visuelle mangler eller feil selv om materialene ellers oppfyller tekniske krav. Ved å designe bevisst med disse frasorterte materialene, kan verdifulle materialer holdes i en ressurssyklus og unødvendig materialavfall kan unngås. Det skal blant annet benyttes frasorterte trematerialer til bygningens fasadebekledning og til belegning på terrasser.

4. Reduksjon av materialavfall fra byggeplassen

For å redusere materialavfall på byggeplassen vil teamet gjennomført ressursbevisst designvalg og ‐løsninger i prosjekteringsfasen og etablere en sirkulær byggeplass med fokus på utnyttelse av lokale ressurser. Det ønskes også implementering prefabrikkerte bygningselementer og høy kvalitetskontroll på byggeplassen, bl.a. når det gjelder fuktmåling og materialoppbevaring, samt en bevisst strategi for avfallssortering av materialer.

– Det er undersøkt muligheter for å ombruke elementer fra ulike OBOS-bygg som skal rives og fra andre prosjekter som blant annet et kontorbygg på Lilleaker som Mustad eiendom eier, men vi møter på mange utfordringer. Alt må demonteres på en spesiell måte som gjør at de ikke ødelegges, det må passe tidsmessig, fraktes og mellomlagres, det er rett og slett vanskelig å få kontroll på ressursene, forklarer Marøy.

Gjenbruk fra eget bygg derimot har man bedre kontroll på fordi det er samme eier av det gamle og det nye.

– Hva vi får til av gjenbruk fra andre bygg gjenstår å se. Vi har også undersøkt muligheten for å bygge med nye bygningselementer fra gjenbruksmateriale. Det er en gryende interesse blant for eksempel massivtreprodusenter for å fremstille produkter av returvirke. Den største hindringen for dem har vist seg å være tilgang på brukbart gjenbruksmateriale. Her finnes det aktører i markedet, for eksempel Resirqel som tilbyr rådgivning og logistikk for ombruk, men foreløpig er logistikk og sertifisering av gjenbruksprodukter den største utfordringen for sirkulære prosjekter.

Hva mener du skal til for at sirkulær praksis blir en standard i alle prosjekter?

Jeg tror vi trenger mer erfaring med slike bygg som Entra sitt prosjekt i Kristian August gate 13, og som dette prosjektet til OBOS på Oppsal. For hvert prosjekt som gjennomføres lærer alle ledd i slike prosesser mer, og slik kan vi også få satt ombruksbygging i system. Arkitekten har en sentral rolle som rådgiver og idéskaper for byggherre, men det er helt avgjørende at byggherre selv er motivert til og bestemt på å gjennomføre sirkulære prosjekter. Dette er litt nytt for alle, og det er sentralt at alle aktører er innstilt på å gjennomføre med miljøgevinst, alle fra leverandører og entreprenører til myndigheter som skal godkjenne og tillate slike gjenbruksprosjekt.

Kilder: Lendager Group – Konsept for oppsirkulering Haakon Tveters Vei 88