Ny framtid for Nationaltheatret

Name: Vasser AS. Design og teknologi.
Price range: $

– Vår ambisjon er å opprettholde Nationaltheatret som landets fremste teaterscene, og at Nationaltheatrets virksomhet skal fortsette i den gamle bygningen i samsvar med sin lange tradisjon, sier forslagsstillerne, som mener det kan la seg realisere innen seks år. I dag presenterte de et forslag til utvidelse og rehabilitering av det ikoniske bygget.

Nationaltheatret er kjent som et av de vakreste klassiske teatrene i Europa. og representerer en sentral del av vår nasjonsbygging. Teateret ble hele landets hovedscene for teater, opera, ballett og filharmonisk orkester. Bygningen har de siste 30 årene hatt betydelige problemer med vedlikeholdsetterslep, slitasje og plassmangel.

Gruppen har sterke meninger om Nationaltheatret og mener at tilbygget bør utføres som en speiling av eksisterende nordfasade mot Teaterplassen og Universitetet, og kan romme ny scene, prøvesal, logistikkområde, garderober, kontorer og formidlingssenter. Videre ser de for seg at tilbygget skal gis en arkitektur som er overensstemmende med den opprinnelige utformingen fra Henrik Bulls hånd.

– Løsningen innebærer at både Malersalen og Amfiscenen består som scenerom i teateret. Den eksisterende delen av teateret kan i all hovedsak beholde eksisterende utforming og funksjon. Nationaltheatrets hovedinngang forblir der den er, med Bjørnson og Ibsen side om side foran, forklarer Ellen Horn, tidligere skuespiller, tidligere teatersjef og kulturminister.

Ettersom teateret er fredet, finnes det ikke noe annet svar enn å bygge med de samme virkemidlene som Henrik Bull en gang skapte, mente en entusiastisk Lars Haukeland fra LPO under pressekonferansen.

– Vi må jobbe i den arkitekturen som ble skapt fra Henrik Bulls hånd, men inni kan det nye bygget selvfølgelig få en helt annen funksjonalitet, sa han og stilte seg selv spørsmålet om hvordan det vil være å tegne videre i Bulls ånd:

– Kan vi det som arkitekter? Mange vil si vi ikke kan det, men jeg mener vi kan det. Jeg tenker det er tid for at vi skal trå litt tilbake og jobbe med de virkemidlene den første arkitekten har skapt, sa Haukeland.

Erik Collett, sivilarkitekt MNAL og er aktiv i Aksjon Redd Nasjonalgalleriet peker også på at prosjektet ikke bare vil løse Nationaltheatret på en komplett måte, men at er det en byreparasjon for Oslo's historiske sentrum.

Forslaget for Nationaltheatret innebærer å bygge på teateret med inntil 2500 kvm vestover, uten å forstyrre gjennombruddsaksen til Pipervika langs Olav V’s gate. Et utvidet og rehabilitert teater kan stå ferdig i 2030. Illustrasjon: LPO arkitekter.

Eilif Holte, som er prosjektleder for forslagsstillerne, har vurdert at prosjektet kan ved rask beslutning realiseres løpet av 2030, og med en kostnad som er under halvparten i forhold til løsningen som involverer Tullinløkka.

– Den vesentligste usikkerhetsfaktoren for prosjektet er regjeringens beslutningsevne, sier Holte, som har bred erfaring fra kvalitetssikring og gjennomføring av store statlige prosjekter.

Arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn er tydelig på at det er nødvendig at Nationaltheatret nå gis bygningsmessige rammer for fortsatt å kunne forbli byen og hele landets hovedscene.

– Forfall må stoppes, og vårt viktigste teater må rustes for et nytt århundre – i hovedstadens sentrum.

Erik Rudeng, kulturhistorisk forfatter, tidligere direktør for Norsk Folkemuseum og Fritt Ord, er enda tydeligere i sitt budskap:

– La oss etter 30 års ørkenvandring skjære igjennom - og velge en god plan for Nationaltheatret, som flertallet på Stortinget ut fra kostnad og fremdrift, vil kunne gå inn for.

Arbeidsgruppen for tilbygg for Nationaltheatret

Forslagsstillerne er: (foran fra Venstre) Eilif Holte, Lars Haukeland og Alexander Tunby Rosseland fra LPO arkitekter, Ellen Horn. (Bak fra vestre): Peter Butenschøn, Erik Rudeng og Erik Collett.