Hilde Lillejord
Transformasjonen av gamle Oslo Lysverker til Sommerro er et ombyggingsprosjekt utenom det vanlige. Byggets fasade er bevart. Det samme er kunst og kulturminner. Også byggets ikoniske Art Deco-stil er videreført idet nitti år gamle kommunale kontorer er blitt til hotell, restauranter, kulturscener og møteplasser. Mye er takket være et unikt samarbeid mellom arkitekter, entreprenører og Byantikvaren i Oslo.
– Dette bygget er så unikt at vi ville forlate måten arkitekter har løst ting tidligere. I vår tid, med så mange brudd med det historiske, er det viktig å knytte sammen det som har vært før. Da får det også en helt egen identitet, sier Lars Haukeland, partner i LPO og ansvarlig arkitekt for Sommerroprosjektet.
LPO har vært engasjert i det gamle Oslo Lysverker-bygget i flere omganger. Første gang i en konkurranse om videreutvikling av de gamle kontorlokalene. Siden som vinner av oppdraget for Aspelin Ramm og Strawberry Brothers, for å utvikle hele kvartalet, med hotell, leiligheter og byrom. Underveis har LPO gått tilbake til de originale skissene til Andreas Bjercke og Georg Eliassen, som tegnet og tegnet om bygget fra 1917 til 1931, fra nyklassisisme til funksjonalisme.
– Jeg har alltid elsket dette bygget. Det er helt særegent, men også litt rart. Med klassiske elementer, men med et tydelig frampek til det moderne, og samtidig nærmest uferdig på baksiden. Vi ville skape en forlengelse av det originale, ikke lage en moderne kontrast. Dermed kunne vi gjenskape grep som var tenkt, men aldri gjennomført. Det har vært krevende, men utrolig gøy å jobbe med, sier Haukeland.
TETT SAMARBEID MED BYANTIKVAREN
Selve ombyggingsprosessen har vært en del av et pilotprosjekt med byantikvaren, der bygget har vært vernet gjennom regulering og ikke fredning. Byantikvaren har vært en aktiv del av hele prosessen fra tegnebrettet til åpning. I opp mot hundre møter med prosjektteamet har de diskutert løsninger for tilbakestilling, bevaring og tilpasning til moderne bruk og behov.
Prosjektgruppen har studert skisser, byggetegninger og arkivbilder for å finne frem til slik bygget så ut da det stod klart i 1932. Ved tilbygg og endringer, har arkitektenes mål vært å videreføre byggets originale stil og idé, i alt fra linjer til materialbruk og farger. Alle valg er tatt med grundig historisk og faglig dokumentasjon og begrunnelse.
Lisbeth Halseth fra LPO arkitekter har selv en bakgrunn fra arbeid med kulturminner. Siden 2017 har hun hatt ansvaret med å lede prosessen med byantikvaren.
– Det har vært utrolig spennende å grave i historien. Underveis i ombyggingsprosessen har vi også funnet frem til originale farger, materialer og mønstre, som det sorte og røde sirkelmønsteret i gulvet i rotunden i Vestkantbadet. Vår utfordring har vært at bygget ikke bare skal bevares, men også fungere i bruk nå. Fascinerende nok var løsninger som arkitektene valgte for 90 år siden ofte det samme som vi har hatt lyst til å gjøre i dag, Lisbeth Halseth, partner i LPO arkitekter.
EN UFO PÅ TAKET?
Selv om den ytre fasaden er bevart, har flere forbipasserende lagt merke til rotunden som har kommet til på taket. Tilbygget er kommet til mye takket været det helt spesielle samarbeidet mellom byantikvaren, byggherrene og arkitektene.
– Hele samarbeidet med byantikvaren har vært «det muliges kunst» med god dialog og konstruktiv tankegang. Det nye skal være på parti med det gamle. Grepet med den runde formen kunne vært gjort i 1930, slik som på Lysverket i Bergen, som nå er KODE, sier Lars Haukeland, partner i LPO, som har ledet arbeidet med Sommerro.
– Nå kompletterer restauranten på taket resten av bygget, som om det alltid var tenkt sånn. Oslo får et helt fantastisk nytt rom å samles. Det finnes ikke så mange slike rom på toppen av en by noen steder, der du har 360 graders utsikt over byen, men likevel har en nærhet til bakken, sier Haukeland.
GJENBRUK SOM RØD TRÅD OG TREND VIDERE
LPO har i lang tid vært opptatt av å utvikle sirkulære strategier. Arkitektene jobber for mest mulig gjenbruk, både av fysiske materialer og byggets originale stilart, men uten å ukritisk skape en historisk klisjé.
- Det har skjedd en liten revolusjon, som dette er en del av. Stadig flere ser verdien av å ta med det gamle videre. I LPO vil vi fortsette å jobbe med gjenbruk og historisk kontinuitet som vår metode. Det krever mer av arkitektene, men jeg mener ettertiden vil se på det som en veldig viktig ting å få til, avslutter Haukeland.
Prosjektet har fått stor oppmerksomhet i reise- og livsstilsmedier verden over. Forbes, CNN Travel, Conde Nast Traveler og internasjonale Vogue med flere har trukket frem Sommerro som en av verdens mest spennende hotellåpninger i 2022. Bygget er også nominert til prisen for Årets transformasjonsprosjekt.