Vår historie
Grønland-Vaterland, starten av historien
LPO arkitekter as ble stiftet i 1983 av Lars Haukeland, Pål Henry Engh og Ola Aasness, på grunnlag av 1. premie i arkitektkonkurransen om utformingen av Grønland-Vaterland. I løpet av de første 10-årene ble flere store prosjekter realisert og mot slutten av 80-tallet hadde LPO rundt 30 ansatte. Oslo Spektrum, et av de bærende forslagene i LPOs utkast til Vaterland, etablerte seg raskt som en storstue for konserter og idrettsarrangementer sentralt i Oslo. LPO mottok Murverksprisen og Oslo bys arkitekturpris. Astrup-Fearnley-bygget med den verdenskjente kunstsamlingen med samme navn i underetasjen mottok Sundts premie i 1992. Kontoret fortsatte med å vinne arkitektkonkurranser og LPO etablerte seg som et faglig sterkt miljø innenfor plan-, mulighetsstudier og regulering.
I 1996 vant LPO konkurransen om Rena Leir noe som betydde ytterligere bemanningsvekst. Prosjektet vant Betongtavlen i 1998 og Forsvarets byggeskikkpris i 2004. Dette var det første av flere store oppdrag LPO har hatt for Forsvarsbygg, og som en følge av disse arbeidene har kontoret utviklet tung kompetanse innenfor komplekse oppdrag med særskilte sikringskrav for bl.a. forsvar og politi.
Vekst og nye kompetanseområder
Med økt bemanning økte også mulighetene for å påta seg nye kompetanseområder. Fra tidlig 2000-tall har LPO gjort mange funksjonsanalyser og romprogrammeringsprosesser. Av disse kan nevnes programmeringen av Kunsthøgskolene i Oslo og Bergen. Med disse utviklet LPO en arbeidsmetode for dialogbaserte prosesser som resulterte i gode medvirkningsprosesser og entydige, velforandrede svar.
Infrastrukturprosjekter har også blitt systematisert som kompetansefelt på LPO, etter erfaringene med Oslo bussterminal og seieren i konkurransen om utvidelsen av Nationaltheatret stasjon. Erfaringene fra disse prosjektene og forsvarsprosjektene gjorde at LPO vant konkurransen om nytt grensekontrollområde på Svinesund, hvor det enkle hovedgrepet reduserte nødvendig tomteareal med mange mål. I dag gjør LPO en rekke infrastrukturprosjekter, både innenfor bane, flyplass- og veianlegg.
Utstilling
Utstilling og formidling har vært et viktig kompetansefelt for LPO siden starten. Reisen til Amerika, Boliger for folk flest, Historiens Hus, Oslo-1000 år og utstillingene på Oljemuseet i Stavanger er noen av LPOs produksjoner. I 1992 fikk LPO i oppdrag av Utenriksdepartementet å utvikle den norske paviljongen på verdensutstillingen i Sevilla. El aqua es vida ble til i tett dialog med et kunstnerteam og ble sett av 15.000 mennesker hver dag. Time Magazine beskrev det som "a sublime jewel box. The best at
Expo".
Året etter fikk LPO i oppdrag å utforme en minnepaviljong etter D-dagen i Normandie. Le Prix de la Liberté åpnet på stranda i Arromanches i forbindelse med 50-årsmarkeringen i juli 1994. Vi videreutvikler stadig denne kompetansen. Seneste tilskudd til feltet er Maihaugen-utstillingen på Lillehammer.
Transformasjon og bevaring
Samtidig som nye kompetanseområder er blitt innarbeidet som en del av kontorets portefølje har LPO fortsatt å være sterke innenfor feltet bytransformasjon. Møllebyen i Moss mottok i 2002 Moss bys byggeskikkpris og i 2003 Statens byggeskikkpris for forbilledlig transformasjon av verneverdig bygningsmasse. Konkurransen for utviklingen av Vulkanområdet ved Akerselva i Oslo vant LPO to ganger - først for Staten, som ville samlokalisere Rikskonsertene, Riksteatret og Riksutstillingene her – deretter for Anthon B. Nielsen og Aspelin Ramm som senere kjøpte området og utviklet det til det det har blitt i dag. LPO har vært ansvarlig for helhetsplanen, transformasjonen av flere haller (bl.a. til Mathallen og Dansens hus), uteområdet med bro til Grunerløkka og for nybygg som Bellonas kontorbygg. Også disse byggene har mottatt flere priser. Det samme gjelder utviklingen av Papirbredden i Drammen, der LPO bl.a. var ansvarlige for ny høgskole og bibliotek mot elva – også dette arbeidet prisbelønnet ved flere anledninger.
Veksten videre
De opprinnelige partnerne ønsket å videreutvikle den gode kulturen og det engasjementet som var utviklet på kontoret, og løfte LPO videre uavhengig av de opprinnelige grunderne. I 2006 solgte de opprinnelige eierne seg ned og alle ansatte fikk tilbud om å kjøpe seg inn. Alle skulle eie like mange aksjer. Forutsetningen for å lykkes var at det ble etablert et tydelig skille mellom et demokratisk eierskap og et profesjonelt lederskap. Med dette fikk LPO nytt liv og ny entusiasme og kontoret har hatt jevn vekst og solid økonomi og oppdragsmengde siden da.
En del av denne veksten har vi valgt å ta desentralisert – i nye kontorsatelitter. I Longyearbyen, der vi mottok Europarådets pris for beste museum i Europa i 2006 har vi i dag fem ansatte og vi har utviklet tung kompetanse på planlegging i arktiske strøk. Dette gjør at vi også er til stede i Tromsø, med et stort byutviklingsprosjekt på Vervet, og i Bodø, med ny flyplass og flere boligprosjekter. I 2017 etablerte vi et nytt kontor på Lillehammer, som en konsekvens av at tidligere daglig leder Ørjan Farstad flyttet dit, noe som gir oss god tilhørighet i region «Innlandet» der vi er representert ved flere prosjekter og god lokalkunnskap.
De siste ti årene har LPO gjennomgått en stor vekst og en omfattende profesjonalisering. I 2020 er vi 100 LPOere som jobber fra våre kontorer enten på Lillehammer, Longyearbyen og Oslo.